R.I.P. Buster

Dagen idag ble en trist dag. Buster min følgesvenn i mange år skulle lukke øynene sine en siste gang. Han ble født 1 Januar 2001 hos Svein Tore. Da han var ca 1 år tror jeg, spurte Svein Tore om jeg ville ha Buster. Hmmm ingen som kunne si nei til det sjarmtrollet med isblå øyne.
Vel hjemme hos meg oppdaget jeg at den lille rakkern var full av lus, noe som ikke er så uvanlig  til tider hos disse utehundene. Jaja, full lusebehandling av hele flokken, som den gang bestod av noe sånt som nærmere 15 dyr....
                            


                                Titt titt, lusete jeg...pfffff....

                                        

Etterhvert som hundeflokken min ble redusert, så var han en selvskreven lederhund på sledeturer. Høyre - venstre, ikke noe problem, han var rask og holdt fint tempo i forhold til gjengen som dro bak.

Etterhvert ble han også pappa til 5 herlige valper. 3 hanner og 2 tisper.

                              
                                Varga, ene dattern til Buster på besøk hos oss.

Sjelden har jeg vært borti en mer omgjengelig og snill hund. Han sloss aldri, samme hvilken hannhund jeg slapp ham sammen med. Kosete som få, overlyklig når jeg kom inn i hundegården og satte meg ned for å kose med ham. Han oste av selvtillit og en indre ro, bortsett fra når seletøyet ble funnet frem. Da giret han opp turboen og ble ellevill, ut å løpe, jaaaaaaaaaaaaaaa, pappa..... :) Buster var litt slitsom å gå på vanlige turer med, han kunne ikke skjønne hvorfor man skal rusle i slikt sakte tempo, nei er man på tur skal det løpes og trekkes...

Ettersom Buster ble eldre begynnte han å slite litt med hudeksem, men han var aldri syk, ei heller skadet noen gang. Eneste gangene han hilste på veterinæren var når han skulle vaksineres.
I høst (2012) måtte jeg gi ham en ormekur, denne reagerte han kraftig på og mistet masse pels. Buster fikk også kraftig eksem etter ormekuren. Dette ble bare værre og værre utover i vinter, og jeg så ingen annen løsning enn å kontakte veterinær. Grunnet alderen ble det bestemt at han hadde best av å få slippe unna. Han hadde for dårlig pels nå til å ha det ok ute i kulda, og noen innehund var han ikke.
Idag da jeg skulle hente ham i hundegården for å kjøre til veterinæren ville han ikke ut av hundehuset, det var som han skjønnte hva som skulle skje. Nede ved bilen gikk han en bue utenom, han ville tydeligvis ikke inn i hundeburet....


                                Alltid klar til innsats.

                                            
Det ble mange mil i løypene i Gran Østås. De siste par årene har det blitt lite sledekjøring, men han har fått gleden av å løpe i strikk foran meg og dra meg rundt i skiløypene, like ivrig der som han var foran sleden.
Som sagt i hundegården oste han av selvtillit og ro, en stolt hund med et gnistrende isblått blikk.

Hvil i fred du herlige Buster, du vil alltid være med meg i tankene når jeg er ute på tur. Takk for årene du gav meg, du var en unik hund.


                                Buster. 01.01.2001 - 28.01.2013

Istid

Padleabstinensene river og sliter i kroppen, og hva gjør man da? Jo da lager man avtaler med andre padlere med de samme abstinensene... :) En utskremt kriger fra HADE-PADDLERS tok på seg oppdraget å finne ut om det var isfritt på Randsfjorden. Dette var på formiddagen lørdag. Og jobben ble ikke gjort halveis, her var det helikopter og overflyging av Randsfjorden rundt Røykenvika. Bilder fra området dukket opp og dette så greit ut. Fullt mulig å legge ut nedenfor Nes kirke. Men vår utskremte medpadler var ikke fornøyd, kulda lå tung over området. Seinere utpå eftan tok han bilen og kjørte opp dit, rapporten tilbake var nedslående. Isen vokste nesten så man så det minutt for minutt.
Meldingene gikk varme, hva gjør vi.... Optimister som vi er, og fullstendig utsulta på padling, avtalte vi at jo vi gjør et forsøk.
Søndag kl 10.45 møttes 5 tapre iskrigere fra diverse kanter av østlandet, opp på Shell på Gran. Frode og Svein Erik fra Nes på Romerike, Bjørn fra Hønefoss, Bernt og jeg fra Hadeland. Joda, her skulle det padles okke som...
Da jeg kjørte ned mot Røykenvika og skuet utover Randsfjorden, sank hjertet noen hakk i brystet. Isen lå så langt øyet kunne se, sukk, dette kan da aldri gå bra....
Men iskrigere gir seg ikke så lett, spesiellt ikke vi som er fra HADE, "the land of the warriors".

http://www.hadelandlag.org/about/hadhist.htm

Kursen ble satt mot Badstua, og der fikk vi lønn for strevet. Åpent og fint, med muligheter til å padle sørover mot Kongeøyene. Utstyr ble losset, og kajakker pakket. Tørrdrakt, 2 lag ull + ett lag fleece, fryse skal jeg ikke. Påkledning er en viktig faktor nå vinterstid. Ispigger lett tilgjengelig, det kan trengs viss man faller i vannet og må opp på land, se bilder under. Store issvuller vil vanskeliggjøre det å komme på land. Alternativt må man svømme litt. Nå er alle dagens medpadlere godt trent i kameratredninger osv, så antageligvis ville ikke det å klatre opp på land være løsningen men man kan aldri vite.... Under slike vinterforhold er det ekstra viktig å ha flere alternativer for å komme ut av problemer som måtte oppstå. Isvann er ikke til å spøke med.

                                 The Warriors.

                                        

                                Klare til tur

 

Fantastiske isformasjoner

                                Kommer jeg igjennom her mon tro?

                                 

Ikke lett å komme seg i land her....                                              

 Camp Istid

Klar for tur videre i blåtimen

Litt lek i isen:

http://www.youtube.com/watch?v=JHmlH2uXoVo

Dette ble atter en herlig padletur, og bare man tar vare på sikkerheten så er det å padle om vintern en fantastisk opplevelse. Turens tøffeste kriger var Bernt. Han avsluttet like godt turen med 2 ruller.....brrrrrrrrrrrrr.......

Spørs om ikke dette ble siste turen på Randsfjorden før vårværet melder seg, inatt var det beinkaldt igjen, etter en relativt mild søndag, ca 5 kalde mot 22 - 24 idag.

Turen ble ca 8 km, akkurat passe, og med innlagt bålpause og steking av vafler på bålet, måtte jo dette bli vellykket.. :) 

HADE bra så lenge til mine medpadlere, gleder meg til flere turer sammen med Bjørn, Bernt, Frode og Svein Erik! :)

Røykenvika 6 januar 2013

Årets første padletur ble lagt til Røykenvika. Det er fremdeles isfritt her, men det skal ikke så mange dagene med kulde før isen sakte men sikkert kryper frem fra vikene innerst i bukta. Bernt, Bjørn og Eli skulle bli mine medpadlere for dagen.3 meget hyggelige venner å være på tur med.
Vel fremme ved Cafe Oscar i Røykenvika, begynner kirkeklokkene å slå. Ble en nesten andektig stemning. Blikkstille vann, snø på land og begynnende is langs land. 3 kuldegrader og kirkeklokker som ringer. En flott opplading til dagens tur.
Vel ute på vannet setter vi kurs ut vika og nordover. Passerer raskt den trolske furua på pynten nedenfor Nes kirke. Jeg har undret meg mang en gang på hvordan den klarer å klamre seg fast.
Snart passerer vi også Raukr, vikingeleiren. Fjorden er nesten blikkstille, et litt rart lys men det gir fine bilder.
Målet vårt for dagen var ei lita øy sånn midtveis mellom Kongeøyene og Røykenvika. Et flott sted å ta en pause.
Idag hadde vi med ved og skulle teste bål-vaffeljern for første gang. Spenningen var ganske stor inni meg, jeg hadde lagd vaffelrøre dagen i forveien etter en ny oppskrift. Slikt stekejern til vafler hadde jeg aldri prøvd før. Hvordan ville dette gå? Svidde utenpå og rå inni? Hmmmm....neida, vaflene ble utrolig bra, kanskje noe av det beste jeg har smakt. jevnt og fint stekt. Dette var bare full klaff! Vaflene gikk ned på høykant, så det spørs om vi spiste flere kalorier enn vi forbrant på denne turen..... :)
Lengden på turen var akkurat passe for en vinterdag. litt under 9 km turretur.
Fy søren å jeg misunner de som satt og glante på Touren på tv idag.....NOT.... hahaha, dere som ikke padler aner ikke hva dere går glipp av. Herlig er bare ordet.

Cafe Oscar skimtes i bakgrunnen

Lurer på hvor lenge dette treet blir stående her......

Vika rett utenfor Nes kirke

Bålet er igang

Vaffelpressa er igang

Og her er resultatet

Artig med 4 kajakker og ikke en eneste rød Valley...hehe.. ;)

 

 Dette er virkelig god rekreasjon, naturopplevelser som man ikke går lei av.

Takk for en kjempefin dag på fjorden, måtte det bli mange slike det kommende året. Og måtte det bli mange turer hvor røde og gule Valleyer er med.... :)