Baidarka 2013 fortsettelsen.....

Og da var jeg hjemme. mellom snøhauger i hagen rigga jeg meg til. Først ble den grunnet så kunne maling og pussearbeid settes igang. Etter masse tankegang i malebutikken var fargene på plass. Svart hadde jeg allerede bestemt meg for, men dekksfargen svevde mellom diverse farger. Og det falt tilslutt ned på Vestlandsrød. Just perfect spør du meg. ;)
                           
                                Grunning......

                                Maling....

               
                                Pussing.....

                                Maling.....

  

Vind og vær gjorde så jeg måtte lage meg et skjul, så da flyttet jeg til andre siden av huset.

 

Og slik gikk no dagan........ maling og pussing til den store medaljen. vannblemmer og sår dukka opp på fingra og plaster måtte tas ibruk. Men fy søren å herlig å se at ting begynnte å ta form. Men ennå visste jeg ingenting om den i det hele tatt ville flyte......

 

En dag måtte jeg i skauen og sanke kvist.... taustrammere skulle lages fra bunn av. Det første jeg prøvde var gran. Oppdaget fort at de slo små sprekker og valgte derfor å finne noe hardere materiale. Valget falt da på bjørk, så ut på tur igjen. Bjørkekvistene funka veldig bra, ingen sprekkdannelser. Fikk også tips om at rogn er ennå hardere og ypperlig å bruke. Det får bli neste gang. :)

 Arbeidet skred frem. Ting tok mer og mer form, men i hodet mitt kverna det rundt......ville dette bli en båt som kunne brukes?.......

Jeg syns det er artig med dekor. Etter å ha lest historier om orginale baidarkaer så ble valget lett. Jeg leste at de opprinnelig ble kledd med sjøløveskinn, så det var da helt naturlig å dekorere min baidarka med en sjøløve, til ære for et flott og ganske så nyskjerrig dyr. 

 

Jeg hadde glemt igjen et åre-emne hos Anders + at jeg trengte noen ekstra strikk og taufester. Bestemte meg derfor for å ta med baidarkaen ned til Vestfossen for å få tak i dette. Med tanken om å prøve baidarkaen for første gang, pakket jeg bilen full av padleutstyr. Jeg var egentlig så spent at jeg hadde vondt i magen. Anders oppfordret meg til å ta en tur bort til Fiskumvannet/Eikern for å prøve. Og som sagt så gjort. Endelig fikk båten vann under kjølen. Og for en følelse!!!! Den fløt, den gikk rett i vannet, den føltes stabil og rask, egentlig bare helt perfekt!!! Dette var en lettelse og en alldeles utavdegsjælopplevelse......:) Gliiiiis........

Jeg har tenkt at dette skal bli en bruksbåt, så derfor valgte jeg å dresse den opp med strikker og dekkstau langs sidene. Strikker for å kunne feste ymse ting på dekk, som feks kamera. Dekkstauet ville øke sikkerheten ved feks redninger. 

Og endelig, 17 mai, da var den ferdig. Dvs det gjenstår en kjøl list, men det kommer etterhvert....

Etter dette har den fått prøvd seg både på Harestuvannet og Randsfjorden. Og jeg blir bare mer og mer glad i skuta. Dette er uten tvil min nye favoritt. Litt tyngre å svinge enn de andre båtene mine, men jeg merker at hvis jeg bare tør kante den nok så svinger den egentlig ganske så lett. Bernt har til og med rulla den på Randsfjorden.... :)

                                                                                   Bilde over: Tatt av Eli Bondlid

OG DET UTROLIGE ER, ALT STARTET MED NOE LIGNENDE DENNE:

Og hva skjer neste år.....time will show..... :)

Baidarka 2013

Med fjorårets vannblemmer og såre knoker friskt i minne, skulle en tro at man var kurert for slikt snekkerarbeid..... Hmmm, lærer man av sine feil eller ikke? Tja, spørsmålet om fjorårets bygging av en grønlandskajakk var en gedigen tabbe kan enkelt svares på: NEIIIIIII!!!!  Det var en uke med noen herlige mennesker, og resultatet var verdens tøffeste kajakk!!! :) Iallefall i mine øyne, men nå er vel de litt subjektive da.... Men det skal sies at stort bedre kajakk å padle har jeg ikke hatt eller sittet i. Meninga var at det skulle bli en rein rullekajakk, men den gang ei, den var så herlig å padle at den endte opp som turkajakk. Problemet er pakkplass. Den egner seg ikke særlig til overnattingsturer da mine behov for komfort er litt høyere nå enn da jeg var 20, og fikk med meg en ukes forsyninger i en 100 liters fjellsekk. :)
Ifjor lå tankene mine tett opptil å bygge en baidarka, men endte opp med grønlandskajakk av den sørlige utgaven. Min forelskelse i seildukskajakker har bare økt, og plutselig slo tanken ned i meg. Jeg har jo fri, er det noen kurs på gang hos Anders? Jada, i April hadde han satt op et kurs i Kapellet, og jammen var det ledig plass. Jippy!!! Satte igang med å selge det som var overnattingstur-kajakken min, og den solgte jeg i løpet av et par dager. Kurset var nesten finansiert. Men huttetu, nå stod jeg der uten en kajakk til lengre turer. Og alt av fremtidige overnattingsturer avhenger nå av at jeg klarer å forvandle noen planker og noe seilduk til et nytt fremkomstmiddel. :)

Fredag 12 April ankom jeg kapellet for å tjuvstarte litt på spanter og cockpit. Herlig å være igang. På kvelden dukket også Mats opp, og på natta kom Jens fra vestlandet. Kurset skulle starte kl 8 neste morgen så det ble tidlig til køys for meg.

Og klokka 8 startet vi opp, Mats og hans venninne Silje, Jens og meg. Broren til Jens skulle komme natt til mandag.

Og byggekurset startet ikke så ulikt forrige kurs jeg var på. 2 stykk plank..........

Jeg hadde på forhånd også sydd noen pakklukeposer som øker sikkerheten i forhold til vann igjennom pakklukene.

Og ettersom dagene skred frem tok ting form. Her er surring av dekkslister.

Jeg må innrømme at jeg tenkte ofte på at jeg hadde solgt langtursbåten min, og at håpet om skikkelige turer nå nærmest lå mellom hendene mine...Et feilskjær her, og........ :)
Men så langt alt vel. Anders passet på og rettledet så fort han så at vi begynnte å rote det til...  Jeg burde vel egentlig ha lært fra forrige gang, en bedre motivator skal man lete lenge etter.

                                Kjølisten strekkes.

  

 

Spantebøyning er noe vi overlater til sjefen sjæl, spørs om det hadde blitt så mye greie på det om vi hadde rota med det på egenhånd....Utrolig til øyemål den karen har!

Det som er utrolig er at jeg kun hadde fått en vannblemme og tendens til en. Henda mine må ha blitt noe herdet ifjor.... :) Trearbeidet nærmet seg slutten etter 5 dager og skroget kunne oljes. Dette ser lekkert ut assa!

 

Arbeidsdagene er lange, 12 - 14 timer...men det er en utrolig god følelse man har når man kryper ned i soveposen på kvelden. Hver eneste dag innebærer mestring av noe jeg ikke gjør til daglig. Og jeg syns kurset og byggingen i år gikk lettere enn i fjor, stadigvekk husket jeg små detaljer som vi gjorde, og som forenklet arbeidet litt nå. Jeg visste jo også inni meg at dette har jeg klart før, så hvorfor skal det gå galt iår? Hmmmm, men,.........jeg har ingen langturskajakk hjemme lenger............. 

Skroget var oljet og klart for strekking og sying av seilduk. Sying var vel det jeg grudde meg til, husker med gru hvor vondt jeg hadde i fingra ifjor. Men trikset med sykkelslange på 2 fingre funker som magi. Syinga skulle gå mye lettere enn jeg fryktet, kanskje det også hadde med erfaring fra før av?......

Men først, strekking av seilduk, en stooooor påkjenning for kajakken. Hva brast så høyt? Var det drømmen om overnatting som knakk som en fyrstikk?? Vræl.....skrik hyl og tenners gnissel. Under strekking av duken brakk den fremre dekkslisten min. Oj oj oj, men hvem er like rolig, joda Anders kikker på skaden og sier at dette ordner seg, ikke noe problem, dette fikser vi greit...... Og jammen hadde han rett i det. Litt trolldom fra Anders side så var dekkslisten både limt og surret og sterkere enn noen gang. Puhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhh................... måtte tørke litt svette der ja.

 

 Pakkluker og cockpit ble sydd fast og vips hadde jeg en ferdig baidarka klar til grunning.

 

Da jeg var utrolig sliten på lørdagen, så valgte jeg å ta med grunning hjem og fullføre arbeidet der. Dette hadde vært en hektisk uke, men samtidig en fantastisk tid. Jeg ble kjent med 4 utrolig koselige kursdeltagere, og en spesiell takk til Sven som jeg samarbeidet mye med. Ble mange treplugger på de 2 kjakkene våres...hehe... sånn er det å velge baidarka og king island kajakker med 3 sidelister på hver side.......

Og en stoooor takk til Anders for det vanlige gode humøret, må jo være slitsomt for ham også å gå og tråkke der sammen med oss i så mange timer og dager... :)  

Og takk til Cathrine som stakk innom flere ganger, koselig å se deg igjen!

Da var det å reise hjem for å gjøre ting ferdig. Fortsettelse følger......

Tjøme som ble til Vorma

Nå har jeg ikke padlet siden januar, og det kriblet og klødde noe alldeles fryktelig i padleåra... :) 2 omganger med influensa gjorde sitt til at siste måneden ble plassert i tilskuerens stjernetegn. Den ene flotte padleturen etter den andre dukket opp på pc'n.
Mandagen avtalte jeg med Tønsbergpadlerne at jeg skulle bli med på tur fra Svelvikstranda og ut til Stauper. Et område jeg ikke har besøkt på mange år. Vi kjørte mange dykkerkurs på Svelvikstranda den gangen jeg jobbet for Dykkersport AS. Så et gjensyn med stedet var noe jeg gledet meg innmari til.
Så alt utstyr ble klargjort og jeg gledet meg masse til tur. Men akk og sukk, i løpet av natta bestemte magen min seg for å ha lange og voldsomme samtaler med Porsgrunn Porselen, og hva de samtalte om skal være usagt her...
Resultatet ble iallefall at jeg avlyste Tjømetur. Litt utover morgenen hadde porsgrunn og de indre tarmtotter endelig pratet ferdig, og på HERO sine sider dukket Jørn opp med melding om at han etter alt og dømme ble alene på elva idag. Sola skinnte, padleåra klødde og jeg hadde jo alt ferdigpakket. Hmmmm, padlelysten ble for stor, så melding om deltagelse på pannevaffeltur ble skrevet. Joda jeg skal gjøre et forsøk. :)
Kursen ble satt for Vormsund og en dag på Vorma. Ca 1 times kjøretur er jo absålutt ikke langt.
Og plutselig befant jeg meg på vannet, i strålende påskesol!

Her er Jørn allerede klar

Elva lå blikkstille, noen få isflak her og der. På vei oppover fløy det opp noen fugler og ved pauseplassen vår så vi både en stor flokk med kråker og en flokk med måker. Vannet er helt krystallklart, og vi kikket etter fisk underveis. Merkelig nok så jeg ingen. Et par småbåter jaktet tydeligvis på storørreten, iallefall dorget en av dem frem og tilbake oppover elva.

Egentlig burde man hatt et fluesnøre eller noe hengende etter kajakken når man padler slik rolig tur, hadde vært morsomt å få en skikkelig fisk, den hadde gjort seg stekt over bål.... :)

Jørn skulle teste ut vaffelsteking i panne med tanke på seinere vaffelturer. Så da var det jo bare å sette iland etter drøye 3 km padling. Turen ble totalt ca 8,9 km. Akkurat passe for meg idag. :)

 Jørn testet ny kajakk idag, fra Hasle. Faktisk en utrolig flott kajakk til tur.

                                          2 nydelige røde farkoster.

         
                   Kelly Kettel'n er et fantastisk kokeapparat til kaffevann.

                                          Pannevafler med syltetøy! Nam!!

Og bål hører med til turer på denne årstida. :)

Men som med alle turer så må man videre, og vi bestemte oss for å fortsette et lite stykke til oppover elva for å se om ørna dukket opp. Desverre så vi ikke den, håper ikke noen har vært på tjuvjakt....

På vei tilbake til Vormsund ble skravlinga våres plutselig brutt av at vi oppdaget noen bevegelser i vannet foran oss. Kunne det være bever? Jada, det var det. Fantastisk! Den underholdt oss med å svømme og dukke med store plask flere ganger nedover elva. I en slik stund er savnet etter speilrefleksen stort, tenk for noen flotte bilder det kunne blitt....... Jaja, vi lekte nå iallefall sisten en stund med denne ertelystne beveren, hver gang den var i posisjon for litt mer nærbilde så sa det plask, og borte var'n. Plaskene har jeg på film, men tror Jørn var litt ergerlig over å ikke klare å treffe på riktig sekund med fotoapparatet..... :)

         

                               Jørn and Bever, but not Justin....

Etter beveropplevelsen fortsatte turen i rolig tempo ned til Vormsund. Det var bare å nyte.

  De vakre røde farkostene måtte jo foreviges etter endt tur også!

Tusen takk til Jørn for en trivelig dag, og takk for gode samtaler underveis! Elvene her på Nes er bare så fulle av fantastiske dyreopplevelser og naturopplevelser generellt. Sannelig er det flott langs kysten, med skjærgårder osv, men folk bør virkelig få øynene opp for hvor spennende og flott innlandspadling kan være. Både i dette området og feks på Hadeland der jeg bor. Padleopplevelsene står og venter på deg rett utafor stuedøra, en tilsynelatende rolig og kjedelig elv kan kanskje gi deg den mest spennende og flotte opplevelsen. Mitt motto er: Bruk nærområdene, kjør ikke over bekken etter vann...... ;) hehe, sa jeg som gladelig kjører hit for å padle. Men man kjører gjerne litt ekstra for å padle med hyggelige folk, og på Hadeland er det ikke noe åpent vann for tida. :)

GOD PÅSKE ALLE PADLEVENNER!